Tusenårsstedet Kya
Historien
Kya har vært et viktig sted for fiskere og på det meste har så mye som 750 mennesker oppholdt seg på stedet under vårfisket. Dessverre har fiskeværet en dramatisk historie preget av hardt arbeid, uforutsigelig vær, store branner og tap av liv, redskaper og fartøy.
Husene
Rorbuene og husene på Kya er i privat eie av familier med ulike tilknytning til fiskeværet. Flere av husene har historiske navn og mens noen av de stort sett står tomme, kan du finne ofte finne folk i enkelte av de andre.
Dyrelivet
Kya byr på et fantastisk dyreliv, både til lands og til vanns og i lufta med. Her trives alt fra sjeldne fugler til helt vanlig rødkrabbe. Fullstendig fritt fra menneskenes lys- og lydforurensing er dette også det perfekte stedet å nyte stjernehimmel og bølgesus.
Et minnesmerke for HMS Glowworm
I 2025 er det 85 år siden HMS Glowworm ofret alt for å beskytte Norge mot den tyske okkupasjonsmakten. Royal Navy blitt kontaktet med tanke på å få laget et minnesmerke for HMS Glowworm på Kya, det nærmeste punktet på land til der kampen fant sted. Har du ikke hørt om HMS Glowworm?
Livet under vann
Kya er et fantastisk sted, men den største magien skjuler seg kanskje under havoverflaten. I de grunne sundene finner vi et av Norges største, kraftigste og tetteste tareskogsområder med en artsrikdom av fisk, krepsdyr, pigghuder og bløtdyr som er helt enestående. Hvis du er glad i å dykke, vil Kya kunne by på møter med mange fine og rare vesen.
Besøke Kya
Det er fri adgang til å gå i land på Kya og hvem som helst kan besøke fiskeværet når de vil. Det er imidlertid noen ting det kan være greit å tenke på, både når du planlegger besøket, mens du er der og når du skal forlate stedet.
Dikt om Kya
Det suser av hav, det lukter av sjø, der fiskeren bygger og bor;
grundbrott og skavl, tårner sig opp, om de steder hvor sagnene gror.
De dødes og levendes land går i ett, kun en skumkrans viser oss vei,
når vi seiler utover, for vestenvindsbør, etter fiskernes gamle lei.
Og vi nærmer oss Kyas hildrende borg, i soldis og bølgende hav,
hverken kors eller støtter, gir nogen besked, om de druknedes tangbrune grav.
Men vi vet at de er der, for tårer og gråt, har tolket det mer enn i ord,
og sagnene vet, og at melde om, at just her synger døden i kor.
For i Kyas faldgard, i vestenvindsvær, har så mange funnet sin grav,
og over de falne, leker havet så mildt, hver gang det stilner av.
Og Langflessa jager i frådende skum, over de sjøblekte ben,
og ingen vet, når den neste gang blir, en fisker til dødens mén.
Kilde: En gammel avis fra 1920.
Forfatter: Ukjent.